onsdag

da elsker jeg

når vindene kjører knyttneven så hardt i siden på meg
at jeg må ta støttesteg
og jeg bare håper de kyler løs det mest beintøffe slaget
de noen sinne har gitt fra seg

mens regnet spytter i brutale kast


fordi 
mest av alt
og
innerst inne
vil jeg vekkes

(ur)

som en joik
bygges det opp
sterkere
hardere

vindens trommevirvel
gir instinktet
ekstase







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar